Forskjellige metoder for oppvarming av huset

Høsten er i anmarsj og lufta blir kjøligere. Det merkes også innendørs og vi skrur opp termostaten et par hakk eller begynner å fyre i peisen. I de norske hjem får vi hoveddelen av elektrisiteten fra miljøvennlig vannkraft. Men ved å senke strømforbruket kan vi importere mindre strøm og samtidig eksportere mer, slik at de utenlandske kraftanleggene får mindre utslipp. Her vil vi belyse noen av de vanligste måtene å varme opp norske boliger på, og noen fordeler og ulemper med disse.

Elektrisk fyring

%d0%ba%d0%b554De aller fleste varmer opp boligen ved hjelp av elektriske innretninger som panelovner eller varmekabler. Men dette kan fort bli dyrt da strømprisene går opp når det blir kaldere. Tall fra SINTEF viser at ca. 2/3 av en vanlig husholdnings strømforbruk går med til å varme opp boligen. Om du vil spare strøm og penger og samtidig skåne miljøet, kan det være lurt å se på alternative oppvarmingskilder for din bolig. Huset trenger muligens å etterisoleres, sjekk vinduer og dører og bytt ut om nødvendig. De gamle panelovnene kan byttes ut med varmepumpe men dette må ses i sammenheng med strømforbruket, da investering av varmepumpe fort kan bli en dyr installasjon. Har du allerede en liten strømregning men vil kutte ned på forbruket og spare miljøet kan et varmestyringsanlegg for el-fyringen heller være et bedre alternativ.

Varmepumpe

Varmepumper har blitt mer og mer vanlig i de norske hjem. Dette er en forholdsvis dyr investering, men kan på sikt bidra til lavere strømregning og bedre miljø. En varmepumpe er elektrisk og fungerer på den måten at en luft-til-luft-varmepumpe henter overskuddsvarme fra uteluften og pumper inn i huset, dette er den vanligste typen varmepumpe og som er billigst å installere. En luft-til-vann-varmepumpe avgir varme fra et vannbårent varmesystem og inn til huset. En væske-til-vann-varmepumpe henter varme fra berg, jord eller vann og bringer videre inn til huset. De sistnevnte vannbaserte varmepumpene er ikke så vanlig og er betydelig dyrere å installere.

Vedovn

%d0%ba%d0%b555En god, gammeldags vedovn er hyggelig og tradisjonelt, og er en miljøvennlig oppvarmingskilde siden den ikke gir økt utslipp til CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. Likevel vil fyring med vedovn bidra til utslipp av partikler i nærmiljøet samt at feil fyring og gamle ovner vil gi mer utslipp av partikler enn det som er nødvendig. Har du en ny vedovn vil det være en god kilde til oppbevaring samt at de nye ovnene gir mindre utslipp og er mer energivennlige. En vedovn krever imidlertid at du har god lagringsplass for ved, både innendørs og utendørs. En vedovn plasseres i det rommet du trenger mest varme og fungerer best dersom du har en åpen planløsning. Da kan varmen spre seg fra varmekilden til resten av rommene, og som kjent stiger varmen opp til overetasjen. En vedovn er en god sikkerhet ved strømbrudd, og kan dermed bevare varmen over lang tid.

Tilskuddsordninger

Staten finansierer tilskuddsordninger til bedrifter og private som ønsker å bruke en mer miljøvennlig og energieffektiv varmekilde som oppvarming. Enova kan dekke deler av utgiftene ved energitiltak i din bolig, ved å søke om dette. Dette kan være tiltak som utfasing av oljekjel, omlegging til fornybar vannbåren varme, solfanger og sentralt styringssystem. Ta en titt på enova.no for å finne ut om dette kan være noe for deg og din bolig.